Samenes gamle religion var ingen helhetlig "lære".
Den samiske naturreligionen har ingen skrifter, og heller ingen regler for gudsdyrkelse.
Den baserte seg på en sjamanistisk kultusform der en noaide fungerte som religiøs leder.
Ettersom eldre samisk kultur var knyttet til veidesamfunnets livsform, var også religionen
preget av ritualer forbundeet med jakt og fangst, samt forholdet til reinen som den viktigste næringskilden.
Offer til de livgivende makter var viktig for å trygge livsgrunnlaget og ble utført ved seider,
det vil si hellige steder av ulike slag.
En fremtredende trekk ved samenes gamle tro var troen
på "de underjordiske". de underjordiske ble kaldt Savje og Savio.
Det sies at gudene og åndene hadde tilhold i fire forskjellige verdener: den overhimmelske,
den himmelske, den underhimmelske og den underjordiske (Saivo).
Symboler har stor betydning.
Solen var den fremste av de himmelske guddomme. Med solen kom dagen, varmen og sommeren.
Solen drev vekk kulden og smeltet snø og is. Den var gudemakt som spredde ly, varme og liv ut i
verden. Solen var best av alle.
Tordenguden var den sterkeste og mest voldsom av alle guder.
han slo ild i skyene og han kunne også sette ild på skogen. Men han var ikke bar til vrede, han
kunne også gi regn slk at liv kunne vokse. Vindens guddom kunne være sterk og hard. Bitende kvass
for han over fjellviddene, og ingen kunne stå i mot han. Men han kunne også blåse mildt og behagelig.
Den rådende far var fruktsomhetens gud, han skulle ha offerdyrets kjønnsdeler å gi reinslykke slik at det ble mange kalver.
Det finnes også fire kvinnelige guddommer: Maadteraahka, Saraahka, Juksaahka og Oksaahka.
Modell av en offerplass (seidi).
Symboler hadde stor betydning for samenes førkristne religion
Symboler som kan forestille de fire verdener
Forskjellige gude symboler
Runebomme med symboler